Hva i all verden skjer med de under 35 år som i dag blir uføretrygdet? Den nye retningen regjeringen har kommet med heter “arbeidsrettet uføretrygd” skal være motivasjon visstnok. For oss kan det heller virke som et desperat forsøk på å raske sammen noe av det gamle og eldgamle sammen og kalle det nytt. Vi har prøvd både midlertidig uføretrygd og yrkesrettet uføretrygd som i dag kalles arbeidsavklaringspenger, og ikke minst å kaste folk ut i karens, uten at det ser ut til å ha virket. Og enda skjønner ikke regjeringens medlemmer at det må andre kluter til.
Og vi kan være enige i at slik det er nå eller har vært tidligere, så hverken motiveres eller fungerer ordningen godt. Og hvorfor er det slik? Jo, vi har en tanke om dette. For det første er uføre unike. Det vil si at alle er forskjellige og har forskjellige sykdommer, lidelser og traumer. I tillegg er vi alle unike på måten vi håndterer skader både fysisk og psykisk, og hvordan kroppen og toppen fungerer eller ikke fungerer. Dette gjør selvsagt tingene komplisert når regjeringen kun lager en type løsning som skal gjelde alle. Da sier det seg selv at mange faller utenfor rammen som er satt.
Noen mennesker er født uføre. Det vil si at de faktisk ikke vil ha mulighet pga. helsen til å være i arbeid. De vil når de blir 18 år ha rett på uføretrygd, og denne løsningen fungerer også i dag. Det er liten hensikt å følge opp denne gruppen med tverrfaglig team for å se om de kan arbeide.
Gruppen som blir uføre utover i 20 årene er mer kompleks. Psykisk helse topper statistikken her og differansen mellom gruppene er mange og store. Gruppene er ikke statiske eller konkrete og her kommer mange diagnoser og hva enkelte trenger av hjelp. Psykisk helse har vært nedprioritert over lang tid, og flere av institusjonene er blitt nedlagt.
Antall behandlere er blitt kuttet og kriteriene for å få hjelp er blitt for høye og vanskelig. Dette gjør at mange ikke får hjelp i rett tid, og faller utenfor. Og ikke minst blir mange mer syke og få større problemer med å håndtere sine problemer og hverdagen. Hvem som trenger mest hjelp blir vanskelig å skille for fagfolkene også, og de får ikke nok tid til å hjelpe.
Å gi denne gruppen arbeidsrettet uføretrygd som den nye regjeringen har funnet på, hvordan vil det hjelpe denne gruppen? For det første så er ordet “arbeidsrettet uføretrygd” en grusom betegnelse på uføretrygdet i seg selv. Det blir mistrodd og det vil også legge inn tak på at “er du uføretrygdet så kan du jobbe”, noe ikke alle kan. Det vil stigmatisere mange og ikke motivere som det sikkert var meningen til. Så her kan vel regjeringen komme med et nytt og mer treffende ord.
Vi tror at mange unge uføretrygd ikke nødvendigvis er uføre hele livet, og vil derfor dra nytte av å få hjelp hele veien. Det gjør de ikke i dag, da innvilgelsen av uføretrygden gjør at NAV ikke lenger følger opp da de ikke lenger er under NAV’s ansvarsområde. Den enkelte blir da overlatt til seg selv. Her mener vi at en løsning kan være at unge uføre kan følges opp av et tverrfaglig team som både “ser og hører” og hjelper med å tilrettelegge for den enkelte og se deres evner og muligheter. Noen vil da kanskje både kunne studere litt, arbeide litt, eller i det minste ha et godt sosialt liv. Dette er viktig for å inkludere i samfunnet og ikke øke sykdommene til å utvikle flere og mer alvorlige diagnoser.
Dette vil selvsagt ha en kostnadsramme som må økes på kort sikt. Ser vi derimot på lengre sikt så vil vi sannsynligvis spare inn på økte innleggelser, økt medisinbruk og ikke minst mindre bruk av fagpersonell. Samtidig vil vi også se at flere vil kunne arbeide litt eller kanskje mye, og flere vil engasjere seg i lokalsamfunnet og kunne delta på lik linje som andre. I dag er det mange som ikke klarer det. Verdien av et menneske kan ikke måles i penger, men i menneskelige verdier. Det som er trist er at i dag så blir unge uføre kastet på dør med beskjed om å klare seg selv.
Hvem blir uføretrygdet som ung? Vi tror absolutt at ressurssvake familier er mer utsatt enn de ressurssterke familiene. Det betyr jo at tiltak rettet mot ressurssvake familier allerede fra barna er små er viktig. Å følge opp barnehage og skole tett sammen med foreldre og fagfolk og sette inn ressurser tidlig om man ser avvik. Det er viktig å se hele familien samlet og kunne sette rett tiltak til hele familiesituasjonen og ikke kun enkeltindivider. Tiltakene må tilpasses den enkelte individ. Og at de kan finne en trygghet og å kunne stole på seg selv og sine behov og tanker. Alle mennesker vokser ved å få økt selvfølelse, ikke minst gjennom å få ansvar for eget liv og handlinger og økt kunnskap.
Vi i FØL Norge og OFUR arbeider hele tiden med å finne bedre løsninger å kunne dele med beslutningstagere ut fra de erfaringer og kunnskap vi får gjennom vårt arbeid og våre medlemmers historier. Og vi er nå sterkt bekymret over hvordan unge uføretrygdede blir møtt og behandlet. Vi må ikke glemme at alle har sin historie og at den er unik for den enkelte. Det vises ikke alltid utenpå. Holdninger som møtes av beslutningstagere stikker hardere enn noe annet, og slengbemerkningene kan fort brenne seg fast og gjøre vondt verre. Finansministerens kommentar om at “det skal lønne seg å stå opp om morran” på talerstolenunder regjeringens statsbudsjett på Stortinget.Eller statsministerens radiokommentar om at fattige kun har en “fattigdomsfølelse”. Slike kommentarer er stigmatiserende og gir tydelig signaler til folk om at disse gruppene er mindre verdt enn andre. Dette samtidig som uføretrygdedes inntekt ligger langt under fattigdomsgrensen. Beslutningstagerne er de som faktisk har mulighet til å gjøre noe med inntekten, som samtidig sprer dårlige holdninger. Vi leser i aviser og hører i radio om endringer eller forslag fra fagfolk og ikke minst NAV direktør Holte. Og vi kan jo si oss enige i hans synspunkter han hadde i intervjuet med Dagens Næringsliv 30 januar i dag. Der kan vi lese at han er sterkt bekymret over økningen av unge uføre og at utviklingen bekymrer også NAV. Der kommer det frem at han tenker at de under 30 år kan gå på AAP frem til de er 30 år, og at de tettere oppfølging av NAV. Her syns vi at Holte kommer med noen gode tanker. Dette med å følge opp unge mennesker lengre og ikke kaste de ut i uføretrygd og overlate de til seg selv.
Anita Olsen Anita Lesteberg
Leder Leder
OFUR – Organisasjonen for Uføres Rettigheter FØL Norge for økt levestandard
Bilde fra Pexel
