Høring: Forslag til endringer i reglene for uføretrygd.

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

HØRING-HØRING_HØRING

 

 

Onsdag var vi,Bodil Jenssen og jeg ​​ I møte med Arne Lein hos Handikapforbundet for å diskutere høringen som skal innleveres den 20. april;

https://www.regjeringen.no/contentassets/0e4d0aa0e2f24fcd98862878e474e04c/horingsnotat-220119.pdf

 

Det er et stort dokument på et vanskelig språk og noe vanskelig å finne ut av hva de egentlig mener.

Vi ønsker oss innspill fra dere våre medlemmer om hva dere tenker om det som kommer frem I dette høringsbrevet.Send meg Toril Enger Harink en pm/eller en mail toril@ofur.no slik at vi kan samle de forskjellige meninger og til slutt forfatte ett høringsvar og få dette sendt før 20.4.

Jeg ønsker innspill innen 7.april.

Her er enkelte punkter vi tenkte var vesentlige.

I kapittel 2 gis det en oversikt over gjeldende rett på de områder forslagene i høringsnotatet omhandler. En kort oversikt over de mest relevante reglene er gjentatt i det enkelte kapittel.

 

I kapittel 3 foreslår departementet enkelte endringer i reglene for uføretrygd (folketrygdloven kapittel 12) for å regulere konsekvenser når en mottaker av uføretrygd har en inntektsevne, men ikke pensjonsgivende inntekt.

Dette kan for eksempel være selvstendig næringsdrivende som lar overskuddet bli stående i virksomheten eller tar ut inntekt som ikke er pensjonsgivende, eller uføre som jobber svart.

 

Kapittel 4 gjelder problemstillingen ved at enkelte tidligere mottakere av arbeidsavklaringspenger kan få et høyere beregningsgrunnlag for uføretrygden enn inntekten de hadde før de startet med arbeidsavklaringspenger.

Dette skyldes at de to ordningenes ulike innrettinger. For rett til uføretrygd er det som hovedregel et krav at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten (uføretidspunktet). For rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Selv om disse to tidspunktene ofte er sammenfallende, er dette ikke alltid tilfelle. Problemstillingen gjelder i hovedsak for selvstendig næringsdrivende. Departementet foreslår en særregel for vurdering av inntektsevnen for denne gruppen.

 

Kapittel 5 omhandler behandling av saker etter folketrygdloven § 11-21 og § 12-13 tredje ledd om høyere minsteytelse for mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som oppfyller vilkårene som "ung ufør". Vurderingen av de strengere vilkårene er krevende for Arbeids- og velferdsetaten å håndtere, blant annet fordi det har utviklet seg en ulik praksis ved førstegangsbehandling av sakene og i klagesaksbehandlingen. Departementet foreslår en språklig endring i bestemmelsen. Det understrekes at dette ikke innebærer en faktisk endring i lovens vilkår. “


Det er et hovedvilkår for rett til uføretrygd at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten, se folketrygdloven § 12-7. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes frem er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 prosent. Med inntektsevne menes evnen til å skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Selv om den pensjonsgivende inntekten i de fleste tilfeller vil være den riktige angivelsen for inntektsevnen, er det personens inntektsmuligheter som har betydning for retten til og størrelsen på uføretrygden “

3 Revurdering av uføretrygden

“De nye reglene la til grunn at uføretrygden skulle justeres på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt. Imidlertid vil også andre forhold enn pensjonsgivende inntekt kunne ha betydning for retten til - og størrelsen på uføretrygd. Etter uførereformen er dette ikke lenger regulert i folketrygdloven kapittel 12 om uføretrygden. Etter at bestemmelsene om revurdering ble tatt ut av stønadskapittelet, er det oppstått usikkerhet om gjeldende rett i disse sakene. Departementet foreslår derfor enkelte endringer i folketrygdloven kapittel 12 om uføretrygd, for å regulere saker der den uføre har en inntektsevne som ikke samsvarer med vedkommendes pensjonsgivende inntekt. “

“I enkelte saker skjer det imidlertid endringer etter innvilgelsen av uføretrygd som har betydning for den uføres inntektsevne, uten at dette gjenspeiles i den pensjonsgivende inntekten. Dette kan skyldes forhold som likevel har betydning for retten til, og størrelsen på uføretrygden. Den sentrale vurderingen vil være vedkommendes mulighet til å stå i et inntektsgivende arbeid, dvs. et arbeid som normalt blir lønnet. Det kan for eksempel skje endringer i de medisinske forholdene som lå til grunn for innvilgelse av uføretrygden, eller at den uføre har en restinntektsevne som ikke vises i den pensjonsgivende inntekten. Enten fordi vedkommende ikke benytter sin restinntektsevne, eller at inntekten ikke viser det reelle omfanget av arbeidsinnsatsen. Personer som har inntekt fra næring eller arbeid som ikke oppgis til Skatteetaten (svart arbeid), vil ha restinntektsevne, men ikke pensjonsgivende inntekt. Nærings- eller lønnsinntekt vil også pro-forma kunne føres på andre medlemmer i husholdningen enn den som utøver det inntektsgivende arbeidet, slik som ektefelle eller barn. Uføre som er ansatt i egen virksomhet kan utføre arbeidsaktivitet som gir seg utslag i overskudd som blir stående i virksomheten, tas ut i inntekt som ikke er pensjonsgivende eller at vedkommende tar ut lønn som er klart lavere enn arbeidsinnsatsen og næringens økonomiske avkastning tilsier. “

“Departementet foreslår at det skal presiseres i kapittel 12 at uføregraden kan revurderes dersom det har skjedd en vesentlig endring i de forhold som lå til grunn for innvilgelse av uføretrygden.

Dette kan for eksempel være medisinske forhold, eller at den uføre ved sin arbeidsinnsats har vist at inntektsmulighetene er endret.

Tilsvarende gjelder også når den uføretrygdede ikke utnytter sine muligheter i et inntektsgivende arbeid. Deltakelse i et arbeidsrettet tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten vil som hovedregel ikke innebære at det foreligger en varig endring i inntektsevnen. Departementet viser til at uføre kan ha krav på tilleggsstønad etter folketrygdloven § 11 A-3 ved gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak når etaten finner det nødvendig og hensiktsmessig for å bedre inntektsevnen slik at uføretrygden på sikt kan reduseres eller bortfalle.

​​ Saker der uføretrygden er utbetalt med for høyt beløp fordi mottaker har hatt en høyere pensjonsgivende inntekt enn forutsatt, skal fortsatt behandles etter reglene i folketrygdloven § 12-14. Dette innebærer at den fastsatte uføregraden beholdes. Det er kun størrelsen på uføretrygden som justeres på bakgrunn av den pensjonsgivende inntekten.

Vesentlig endring Hva som skal anses som vesentlig må vurderes i den enkelte sak.

Det bør godtas en viss endring i inntektsevnen utover det forutsatte når uføretrygden ble innvilget, før det foreligger en vesentlig endring. Frem til 1. januar 2015 ble dette tolket som at enhver inntekt over friinntektsgrensen innebar en vesentlig endring.

Etter folketrygdloven § 12-14 er det først når den pensjonsgivende inntekten overstiger inntektsgrensen, at denne går til reduksjon i uføretrygden.

​​ Inntektsgrensen er inntekt etter uførhet (IEU), tillagt 0,4 G. Videre medfører pensjonsgivende inntekt på inntil 80 prosent av inntekten før uførhet (IFU) ingen endring i uføregraden.

Ved en revurdering vil både uføregraden og retten til uføretrygd vurderes på nytt.

Departementet har derfor vurdert om grensen for når det skal foreligge en vesentlig endring bør settes noe høyere sammenlignet med grensen for når uføretrygden justeres ved pensjonsgivende inntekt. Etter departementets syn vil ulike terskler for når endringer i inntektsevnen skal få konsekvenser for de med og uten pensjonsgivende inntekt, innebære en uheldig forskjellsbehandling.

Uføretrygdede som har en pensjonsgivende inntekt får redusert uføretrygden fra første krone over inntektsgrensen. Videre innebærer tillegget på 0,4 G i inntektsgrensen at alle uføre tjene på å ha noe inntekt ved siden av uføretrygden. Mindre endringer i inntektsevnen bør derfor heller ikke føre til revurdering. Departementet foreslår at enhver inntektsevne utover den uføretrygdedes inntektsgrense, skal anses som en vesentlig endring “

Hvilende rett

Etter departementets syn er det viktig å ivareta arbeidsinsentiver og muligheten til å forsøke seg i arbeid også for uføre som får endring i inntektsevnen uten at den pensjonsgivende inntekten endres tilsvarende. Dette kan for eksempel være tilfelle ved oppstart av egen virksomhet, eller arbeid i aksjeselskap hvor overskudd tas ut som utbytte i stedet for lønn.

Hvis den uføre risikerer en varig nedsatt uføregrad eller tap av retten til uføretrygd, kan det være til hinder for at vedkommende forsøker seg i arbeid. Departementet foreslår derfor at det ved vesentlig endring i inntektsevnen kan gis hvilende rett til å få tilbake den opprinnelige uføregraden i fem + fem år.

Hvilende rett innebærer at retten til uføretrygd beholdes selv om de faktiske forhold er endret etter innvilgelsen.

​​ Det er derfor naturlig å stille krav til at vedkommende har overholdt sin opplysningsplikt overfor etaten, hvor det er et vilkår for hvilende rett at den uføre har informert Arbeids- og velferdsetaten om endringen. Det er etaten som vurderer om endringen er vesentlig slik at det skal foretas en revurdering, med påfølgende endring i uføregraden og innvilgelse av hvilende rett.

Side 17 av 32 En periode på tre måneder fra en endring inntraff vil gi den uføre noe tid til å gjennomføre meldingen. Samtidig er det viktig å sikre at hvilende rett ikke er til hinder for Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging. Departementet foreslår derfor at selv om den uføre har meldt ifra innen de tre månedene, kan det likevel ikke gis hvilende rett dersom meldingen kommer etter Arbeids- og velferdsetaten på annen måte uansett ville bli gjort kjent med endringen. Dette vil være tilfelle dersom en ufør melder ifra om endringen etter å ha blitt påtruffet i arbeid av en offentlig etat under stedlig kontroll, eller etter at Skatteetaten har varslet om bokettersyn.

For personer som mister retten til uføretrygd når den pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekten før uførhet (IFU) er melding gitt når etaten mottar ligningsopplysninger fra skatteetaten til bruk i etteroppgjøret, se folketrygdloven § 12-14 og forskrift om uføretrygd § 3-4.

​​ Departementet foreslår at dersom det skjer en vesentlig endring i forhold av betydning for innvilgelse av uføretrygden kan Arbeids- og velferdsetaten gjøre en revurdering av uføretrygden. Med vesentlig endring menes enhver inntektsevne utover den uføres inntektsgrense. Reduksjon i uføretrygden på grunn av pensjonsgivende inntekt skal som hovedregel likevel behandles etter bestemmelsen i folketrygdloven § 12-14. Departementet foreslår videre at det gis hvilende rett til å beholde opprinnelig uføregrad ved revurdering hvis den uføre har meldt ifra om endringen. Det vises til forslag ny bestemmelse om hvilende rett ved revurdering i forskrift om uføretrygd.

 

 

 

 

 

 

 

 

7 Forslag til endringer i folketrygdloven § 11-21 skal lyde:

​​ § 11-21 Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år For et medlem som får arbeidsevnen nedsatt, se § 11-5, før fylte 26 år og det er klart dokumentert at den nedsatte arbeidsevnen skyldes alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første punktum var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen kan tidligst gis fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år.

§ 12-7 nytt fjerde ledd skal lyde: For selvstendig næringsdrivende skal det ses bort fra inntekt i perioder med mottak av sykepenger og arbeidsavklaringspenger, dersom inntekten ikke gir uttrykk for inntektsevnen.

§ 12-10 andre og tredje ledd skal lyde: Skjer det en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen, kan uføregraden revurderes, se § 21-6. Den fastsatte uføregraden endres likevel ikke når uføretrygden reduseres på grunn av inntekt etter § 12-14. Dersom retten til uføretrygd faller bort eller uføregraden reduseres etter andre ledd første punktum eller § 12-14 tredje ledd, beholdes retten til ytelsen med opprinnelig uføregrad i inntil fem år (hvilende rett) når vedkommende har meldt fra om endringen til Arbeids- og velferdsetaten. Etter søknad beholdes retten i ytterligere fem år.

​​ § 12-10 nytt sjette ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om revurdering av uføretrygden og hvilende rett.

Side 32 av 32 § 12-13 andre ledd første og andre punktum skal lyde: For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år og det er klart dokumentert at uførheten skyldes en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første punktum var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år. 8 Forslag til endringer i forskrift om uføretrygd

Overskrift til kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt mv.

Ny § 3-5 skal lyde: § 3-5 Hvilende rett til uføretrygd ved vesentlig endring i inntektsevnen Ved vesentlige endringer i inntektsevnen, se folketrygdloven § 12-10 andre ledd første punktum, beholder den uføre retten til å få tilbake ytelsen med opprinnelig uføregrad i fem + fem år, ved å melde ifra til Arbeids- og velferdsetaten. Det er et vilkår for hvilende rett at den uføre har meldt ifra om endringen i inntektsevnen senest innen tre måneder etter at vedkommende har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Dersom den uføre melder ifra etter at en offentlig myndighet har gjennomført eller varslet kontroll av vedkommendes arbeidssted eller virksomhet, kan likevel ikke hvilende rett innvilges. “

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er bare et lite utdrag av noe av det som står I dokumenentet.Jeg oppfordrer alle til å lese
hele dokumentet og sende oss hva dere mener om det som står der og om hva vi bør skrive I høringsuttalelsen.


God lesing og med håp om gode innspill

 

Toril Enger Harink,talsperson OFUR

Flere Artikler

Arendalsuka 2019

Arendalsuka 2019 ble arrangert fra mandag 12. til lørdag 17. august 2019. OFUR var så heldige å få lov til å delta på stand i regi av Batteriet Sør, og fikk med dette muligheten til å nå ut til politikere så vel som privatpersoner.

1. mai 2019 – Arbeidernes dag

Arbeidernes dag 2019 ble markert i Oslo, hvor vi var blant 10 600 deltakere. Så mange har ikke deltatt i norsk etterkrigstid.

Demonstrasjon mot fattigdom 22. mai 2019

I samarbeid med FØL Norge (For Økt Levestandard) og Facebook-gruppa Aksjon for AAP-endringer, arrangerer OFUR demonstrasjon mot fattigdom i Oslo onsdag 22. mai 2019.